Kjekt å vite om vaksinasjon av katt

Om din katt er som katter flest så tilbringer den mesteparten av dagen med å sove, mens den om natten er ute på jakt. Utenom dette vil den tilbringe mye av tiden med det den gjør best – vasking og stell av pelsen og avslapping ved et vindu, der den fra tid til annen spretter opp når den ser en fugl.

Selv om katten din gjør alt den kan for å overbevise deg om at den kan ta vare på seg selv så trenger den din hjelp til å beskytte seg mot flere alvorlige sykdommer. Å sørge for at katten er  vaksinert mot disse er noe av det viktigste du kan gjøre for at den skal få et langt og godt liv.

For å kunne ta best mulige valg når du og katten er på veterinærbesøk er det lurt å ha satt seg litt inn i de sykdommene det vaksineres mot. Ønsker du å lære mer om hvilke vaksiner katten bør få så er det bare å fortsette å lese.

NÅR BØR KATTEN VAKSINERES?

Kattunger skal ikke tas fra moren før de er 12 uker gamle. For best beskyttelse bør kattunger vaksineres to-tre ganger med rundt én måneds mellomrom. Kattungen kan få sin første vaksinedose ved 8 ukers alder og deretter ved 12 og 16 ukers alder.

Deretter bør katten vaksineres i tråd med livsstil og hvilke infeksjoner som er vanlige der du bor. I Norge bør alle katter vaksineres mot kattepest og katteinfluensa. I tillegg er kattens livsstil avgjørende for hvilke andre vaksiner den bør få. Spør din veterinær om råd.

FØR VAKSINASJON

Det er viktig at katten er frisk og så avslappet som mulig på vaksinasjonsdagen. Det er lurt å også ta det litt med ro de første dagene etter at den er vaksinert.

Innvollsorm og deres larver kan ha negativ effekt på immunforsvaret og føre til at vaksinen ikke virker som den skal. Som et resultat av dette kan det hende at katten blir dårligere beskyttet av vaksinen enn man ønsker.

Hvis kattungen har fått ormekur av oppdretteren, er det vanligvis ikke nødvendig med ekstra ormekur før vaksinering, men hvis kattungen ikke har fått ormekur tidligere er det lurt å gi katten en kur mot innvollsorm ca. én uke før vaksinasjon. Ormekurer er reseptbelagte, så du må be din veterinær om råd.

TING Å VÆRE OPPMERKSOM PÅ ETTER VAKSINASJON

Vaksiner består av svekkede (eller i noen tilfeller drepte) smittestoffer som ikke kan forårsake sykdom. Immunsystemet danner et forsvar mot smittestoffene i vaksinen, noe som gir katten et viktig forsprang dersom den skulle utsettes for disse sykdommene senere i livet.

Et lite antall vaksinerte katter reagerer med hevelse på injeksjonsstedet, eller i enda sjeldnere tilfeller med en akutt allergisk reaksjon. Hvis katten din blir syk eller slapp på samme dag som den har blitt vaksinert, må du umiddelbart kontakte en veterinær.

HVILKE SYKDOMMER BØR KATTEN VAKSINERES MOT?

KATTEPEST

Smittsom panleukopeni, såkalt kattepest, er en svært smittsom sykdom som kan ramme katter i alle aldre. Katter kan dø av kattepest om de ikke er vaksinert. Kattepest forårsakes av et parvovirus som spres via direkte eller indirekte kontakt med infiserte katter, først og fremst via avføring. Det tar 4 til 6 dager fra katten blir infisert til den viser sykdomstegn. Katter kan utskille viruset i avføringen i 1½ måned etter å ha blitt infisert.

Sykdommen bryter ut plutselig med høy feber, mangel på appetitt, slapphet, diaré og oppkast. Dette kan til syvende og sist lede til dødsfall grunnet væsketap. Parvoviruset angriper og ødelegger tarmtottene og de hvite blodcellene , og infiserte katter kan derfor pådra seg alvorlige komplikasjoner fordi immunsystemet deres ikke fungerer som det skal.

Parvoviruset er svært robust og kan overleve de fleste desinfeksjonsmidler og høye temperaturer. Parvoviruset kan overleve lenge i miljøet – opptil flere år.

Kattepest hos katter forekommer regelmessig, og alle katter kan bli smittet, både inne- og utekatter. Kattunger er imidlertid mest sårbare, og da spesielt kattunger som ikke har utviklet tilstrekkelig med antistoffer mot kattepest gjennom morsmelk. Beskyttelsen fra morsmelken forringes gradvis, og kattunger trenger vanligvis å beskyttes med vaksiner når de er noen måneder gamle.

Alle katter i Norge bør vaksineres mot kattepest.

KATTEINFLUENSA

Katteinfluensa er en generell betegnelse for luftveisinfeksjoner hos katter, med forkjølelseslignende symptomer, rennende øyne, sår i munn og hals, bronkitt og lungebetennelse.

Sykdommen forårsakes vanligvis av felint herpesvirus og/eller felint calicivirus. Symptomene på disse inkluderer nysing, manglende appetitt og feber. Senere i sykdomsforløpet kan øyeinfeksjoner, forkjølelse, pusteproblemer og hoste forekomme.

Katteinfluensa rammer hovedsakelig unge katter, og dødeligheten kan være høy. Hvis en drektig katt smittes av herpes, er det risiko for spontanabort eller deformerte fostre. Kattunger som smittes i livmoren eller i sin første leveuke, klarer seg ofte ikke. Sykdommen bryter vanligvis ut og sprer seg der mange katter er samlet, slik som på oppdrettssteder for katter, utstillinger eller kattepensjonater.

Katter kan pådra seg en kronisk form for katteinfluensa og bli bærere av sykdommen. Disse kattene viser ofte ingen synlige tegn på sykdommen, men vil utskille viruset i flere måneder eller år. En slik katt utgjør naturligvis en stor smittefare for andre katter.

I Norge bør alle katter vaksineres mot katteinfluensa. Vaksinasjon vil ikke forhindre katten fra å bli infisert, men symptomene vil bli mindre alvorlige.

KATTELEUKEMI (FELV)

Katteleukemi forårsakes av felint leukemivirus, som kan resultere i et svekket immunforsvar, blodmangel og lymfekreft. Forekomsten av katteleukemi i Europa er generelt sett lav. Sykdommen overføres via vanlig kontakt mellom katter, men også gjennom bitt. Viruset finnes i spytt, nesesekreter, avføring og melk. Unge katter er spesielt mottakelige for infeksjon, mens eldre katter blir mer motstandsdyktige med alderen.

Spør dyrlegen din om råd om vaksinasjon mot kattleukemi.

KLAMYDIA

Klamydia forårsakes av en bakterie som først og fremst fører til øyeinfeksjoner. Sykdomstegn er røde, rennende øyne, nysing og rennende nese. Bakterien er svært smittsom og overføres ved direkte kontakt mellom katter. Sykdommen er ikke dødelig, og en smittet katt kan behandles med antibiotika.

Sykdomsforløpet kan imidlertid trekke i langdrag og være plagsomt for katten. Klamydia underklassifiseres noen ganger som en del av katteinfluensa. I større kattehold, med bekreftede klamydiaproblemer, vil vaksinasjon kunne brukes som en del av et kontrollregime.

Spør din veterinær om råd om klamydiavaksinasjon.

RABIES

Hvis du skal ha katten med deg utenlands må den vaksineres mot rabies (bortsett fra reiser til Sverige), ID-merkes og få seg et kjæledyrpass. Det kan også finnes flere tilleggskrav, avhengig av hvor katten skal reise.

Be din veterinær om råd og les mer på Mattilsynet sine nettsteder: http://www.mattilsynet.no/

Vaksiner spiller en viktig rolle når det gjelder å holde katten frisk gjennom hele dens liv. Snakk med din veterinær om din katts livsstil og vaner, slik at dere sammen kan komme frem til et vaksinasjonsregime som passer din katt.